For de som bodde i Korshavn før 1960, på 40- og 50- tallet, var ”Fløya” en viktig installasjon. Dette var en vindfløy, eller en slags værhane, som viste hvilken vei vinden kom fra. Det var en kunst å kunne lese den. Om vindretningen forandret seg bare litt, kunne det ha stor betydning for været.
Fløya sto på toppen av åskammen, på sørsiden av Salta, rett overfor huset til Christian og Ragnhild Pahle. Det var mye mindre skog den gangen, så den var lett synlig. Den var festet ved hjelp av en lang stang til en stor furu med mange kraftige grener som gjorde at den var lett å klatre i.
Emil Eilertsen var sjefen for fløya. Han hadde laget den og satt den opp, men den ble viktig for alle som bodde i Korshavn. På den tiden var man avhengig av naturen for å vite hvordan været var eller skulle bli. Fløya var med på å bestemme om det ble tur til Strømstad, holmetur eller fisketur. Turen til Fredrikstad med snekke ble også bestemt av fløya.
Den gangen kunne det også blåse kraftig, og det hente at fløya falt ned. Da var Emil Eilertsen straks på plass, sammen med sin sønn Eilert og naboen Johan Dahl. De fikk den raskt på plass.
Ettersom skogen vokste til ble det vanskelig å se fløya. Den ble heller ikke så viktig lenger, ettersom man ble vant til å stole på meteorologisk institutt. Men selv på slutten av 70-tallet var den eldste generasjonen opptatt av fløya. Til slutt råtnet den bort, og det var ikke lenger behov for å erstatte den.
Hva med å sette opp en ny fløy? Evt på Orebuktstoppen.